History

Selskapet Randaberg Group as ble opprinnelig etablert i september 1946 under navnet Randaberg Auto.

Det var brødrene Emil og Alfred Simonsen som ved årsskiftet 1945 – 1946 begynte med et allsidig reparasjonsverksted. Virksomheten foregikk først i et uthus (tidligere hønsehus) nær Randaberg sentrum, mens det ble bygget nytt verkstedsbygg med ca 200 m2 areal på nyinnkjøpt tomt ved riksveien på Rygg.

 Våren 1947 flyttet bedriften over til sitt eget nybygg, og dette var et stort fremskritt som ga nye muligheter for allsidig drift og ekspansjon. Gründerne Simonsen hadde god praktisk, teknisk og merkantil kompetanse, noe som var et meget godt grunnlag for å etablere og utvikle en mekanisk bedrift.

De økonomiske forholdene ved etablering og nybygging ble bakket opp av gründernes far og et godt tillitsforhold til Hetland Sparebank.

Etter fem år under okkupasjon var alt materiell og utstyr betydelig nedslitt, ressursverdier rekvirert, og import hadde vært blokkert.

I tiden 1946 – 1950 kjøpte bedriften det den kunne oppdrive av gamle biler, også fra tyske restlagre.

Bilene ble grundig overhalt og satt i særdeles god stand. Biler var lett omsettelige, og driften gikk veldig godt.

I årene etter 1950 økte importen av olje, bensin, stål, biler, traktorer, osv, og dette ga mulighet for ytterligere ekspansjon av bedriften. Randaberg Auto var i disse årene sterkt engasjert i bygging av stålkonstruksjoner, lufteanordninger og varmeanlegg for drivhus, landtønner for traktortilhengere, oljetanker til varmeanlegg for bolighus, tankanlegg for olje, bensin og bunkersanlegg til oljeselskaper langs kysten.

I 1964 produserte bedriften de første trykkbeholderne for luft og ikke minst trykkbeholdere for transport og lagring av sement, bentonitt og barytt. Dette var utstyr for oljeindustrien og ble eksportert blant annet til Nederland.

Bedriften var nå i den situasjon at navnet var i utakt med produksjonen og produktene, og i 1960 ble selskapets navn endret til 'Randaberg Sveiseindustri as'.

Tomten som ble anskaffet på Rygg var på 1500 m2 og det første bygget var på 200 m2. Etterhvert ble tomten her utvidet flere ganger, og det ble bygget flere produksjonshaller med tilhørende administrasjonsbygg. Da dette anlegget ble solgt i 1980, bestod det av ca 8.000 m2 tomteareal bebygget med ca 2.200 m2 produksjonsarealer, administrasjons – og velferdsfasiliteter. Ved denne lokasjonen var det ikke lenger plass for ytterligere ekspansjon, ettersom kommunen hadde regulert inn boligbebyggelse rundt industritomten.

I 1962 begynte bedriften å se etter ny sjøtomt, og etter lang kamp med kommune og myndigheter med søknader om etablering på flere lokasjoner, fikk bedriften i 1973 til slutt godkjennelse for etablering i Harestadvika. Dette ga muligheter for ny ekspansjon, og ikke minst å gå inn i nye markedsområder.

Utviklingen av industriområdet ble påbegynt i 1974 og på den 20.000 m2 store tomten ble det tatt ut ca 35.000 m3 fjellmasse. I 1976 ble det første kaianlegget bygget, med en totallengde på 130 meter og en dybde på 12 meter. 3.700 m2 verksted og kontorfasiliteter ble påbegynt i 1978 og var innflyttningsklart i april 1980.

Etterhvert ble også denne tomten utvidet flere ganger, og i 1991 var det totale arealet ca 90.000 m2.

Etter etableringen i Harestadvika ble bedriften mer og mer engasjert mot oljeindustrien og hadde da en unik beliggenhet i forhold til både inn- og utskipning av utstyr.